Jens Esmark | |||
| |||
Fødd | 31. januar 1763 Houlbjerg | ||
---|---|---|---|
Død | 26. januar 1839 Christiania | ||
Nasjonalitet | Noreg | ||
Yrke | geolog, professor, glasiolog | ||
Institusjonar | Universitetet i Oslo | ||
Barn | Laurits Martin Esmark, Morten Thrane Esmark | ||
Medlem | Kungliga Vetenskapsakademien Det Norske Videnskaps-Akademi Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab |
Jens Esmark (31. januar 1763–26. januar 1839) var ein danskfødd professor i mineralogi ved Universitetet i Oslo. Han er kjend for å ha utvikla teoriar kring isbrear og istider.
Esmark dreiv først medisinske studiar i København, men reiste seinare til Kongsberg for å studere bergvitskap. Seinare gjorde han reiser til mellom anna Sachsen, Böhmen, Ungarn og fleire andre stader. I 1797 vart han overbergamtsassessor på Kongsberg og 1802 lektor ved det bergseminaret der. I 1814 vart han utnemnd til professor i mineralogi ved universitetet i Christiania. I Sør-Noreg reiste Esmark rundt å studerte geologien i landet, og han skreiv fleire avhandlingar og ei reiseskildring, Reise fra Christiania til Trondhjem (1829). Han skreiv òg avhandlingar om økonomiske og teknologiske emne.
Han var gift med Wibecke Thrane Brünnich (1778–1811). Blant barna deira var prest og mineralog Morten Thrane Esmark (1801–82) som i 1828 oppdaga thoritt, og zoologiprofessor Laurits Martin Esmark (1806–84). Bror til Jens var Lauritz Esmark (1765–1842), jurist og landmålar som studerte sandflukt på Jylland.
Den engelske presten Richard Carter Smith ville på si reise i Noreg i 1838 vitje «den kjente mineralog», men fekk i stedet helse på sonen til den gamle professoren, Morten - «en intelligent ung mann som er entomolog og orintolog.»[1]